The Reluctant Fundamentalist

"At a café table in Lahore, a Pakistani man converses with an uneasy American stranger. As dusk deepens to night, he begins the tale that has brought them to this fateful encounter...

Changez is living an immigrant's dream of America. After graduating at the top of his class at Princeton, he lands an elite job in New York City. His budding romance with chic, beautiful Erica promises entry into society at the same exalted level once occupied by his family in Pakistan. But in the wake of September 11, Changez finds his new American life suddenly overturned and his identity in seismic shift, unearthing allegiances more fundamental than money, power, and maybe even love."

Det første som slo meg da jeg begynte på denne boken for et par måneder siden var hvor merkelig metoden forfatteren bruker for å fortelle historien var. For merkelig, skulle det vise seg - jeg endte opp med å legge den fra meg etter et kapittel. I går plukket jeg den imidlertid opp igjen, og jeg syns fremdeles boken virket noe unormal. Det tok likevel ikke lang tid før jeg ble vant til den noe uvanlige skrivestilen, og etter hvert innså jeg at den løfter boken: den skaper et snev av mystikk. Det forfatteren har gjort er nemlig å skrive en eneste lang monolog, til tross for at det er to personer handlingen dreier seg rundt. Vi får vite amerikanerens reaksjoner på historien han blir fortalt gjennom ordene til Changez: 

"You are not unfamiliar with the anxieties that precede armed conflict, you say? Aha! Then you have been in the service, sir, just as I suspected! Would you not agree that waiting for what is to come is the most difficult part? Yes, quite so, not as difficult as the time of carnage itself - said, sir, like a true soldier."

Jeg liker godt hvordan Changez' historie er oppbygd, og hvert kapittel føles som liten del av et stort puzzlespill. Men puzzlespillet har en naturlig progresjon, hvor man begynner ytterst og jobber innover mot kjernen. Changez endrer seg, hans holdninger blir mer antiamerikanske etter hvert som den utenrikspolitiske situasjonen etter 9/11 utfolder seg. Han er også plaget av skyldfølelse; han føler han vender ryggen til sitt hjemland, noe som gjør ham feig. Dobbeltmoralen er hans byrde, og etter en stund klarer han ikke lenger å bære denne byrden. Det er ikke lenger mulig å leve godt i et land som utøver aggresjon mot hans hjørne av verden. 

Til tross for hans kvasse holdninger til amerikansk utenrikspolitikk syns jeg ikke Changez utvikler seg til å bli en ekstremist. Hans skepsis og seinere sinne til USA er forståelig, og selv om han har noen fundamentale prinsipper han ikke klarer å vike fra, blir han aldri voldelig. Han får aldri et ønske om å ta andres liv, eller ødelegge for amerikansk kultur. Den motvillige fundamentalist er nok en passende tittel, men det må ikke forvirres med terroristvirksomhet og religiøs ekstremisme. Desverre er det nok det som skjer i boken - han blir oppfattet som en sikkerhetsrisiko mot amerikanske verdier. Men slutten kan tolkes på mange måter... 

Jeg syns dette var en nydelig liten bok, nesten poetisk oppbygd. Det eneste jeg syns mangler er innsyn i innenrikspolitiske faktorer. Alt dreier seg om forhold mellom land, og Changez viser en merkelig knyttelse og stolthet til eget land (Pakistan), uten noe form for kritisk blikk på Pakistans regjering. Man kan elske landet sitt og likevel kritisere staten. Når det gjelder USA virker det som om han opphøyer samfunnet og stat til å være det samme, ensbetydende. Han klarer ikke å separere sitt liv i samfunnet med handlingene til statsmakten. Og det er dette som driver han til å forlate sitt liv i Amerika.